fredag 21. november 2008

And no one knows I'm gone...

Engelsktentamen er kos. Rett og slett. Jeg skrev fire sider, og ble skitfornøyd. Så dro jeg hjem. Etterpå hadde vi sånn kosekveld, med film og pizza. Det er noe av det beste og mest slitsomme jeg vet om. Pappa og Sverre er herlige vesen, men sammen er de kanskje det mest slitsomme på jordas overflate også.

Overskriften er forresten en sangtittel av Tom Waits himself. For tida føler jeg meg litt sånn. All alone and fjortis liksom. Derfor må Aurora møte meg i morgen. Og overnatte. Bokstavkjeks også kanskje? Bokstavkjeks er ekstremt undervurdert.

Jeg har bestemt meg for å legge ut engelsktentamen min når jeg får den tilbake. Rett og slett fordi den er så random at det blir genialt. Får jeg en god karakter skal jeg le. Læreren min gjorde det. Lo altså. Når jeg gikk kvart på tolv. Han så rart på meg, også lo han en sånn så-du-tror-du-er-spesiell-latter. Men jeg kunne ikke ha blitt noe lenger egentlig. Jeg hadde flaks, for det jeg forberedte i går passa nesten perfekt inn i oppgavene, så jeg trengte bare å finpusse og føre inn. Men som sagt, superrandom oppgavebesvaring. 

Nå tror jeg at jeg har gått tom for ikke-interresante ting å fortelle.  

Wanna sail tonight for Singapore?

Ingen kommentarer: